Kjetil ”Manjãna” Dahle er SSFKs svar på Erik Mykland. Ikke pga kroppsfasong eller fotballferdigheter, men mer på grunn av hans usunne livsstil, utilregnelige hårvekstvekst og bohemaktige holdninger. Det er først og fremst holdningene som har gjort ham til vår kaptein.

 
Man skulle tro, etter å observere Kjetil mens han varmer opp med to Lucky før trening, at han er en lat og uinteressert spiller som labber rundt midtsirkelen - men skinnet kan bedra. Når ballen droppes, legges latskapen til sides, og gammelt vikingblod bruser i en stor og tung kropp. I tunge klyv setter Panzer-Dahle fart fra forsvaret, renner motspillere i senk, mens ballen på mirakuløst vis følger etter, og kriger ballen i mål med rå vilje.

 
Etter en rekke dårlige kamper under Espens ledelse, ble det begått mytteri i de indre rekker i SSFK. Resultatet ble et lukket valg med deltakelse på 0,6 %, hvor Kjetil noe overraskende utnevnt til ny kaptein. Ingen vet helt hvem som avgjorde valget, eller hvorfor Kjetil ble valgt, men ingen i SSFK våger heller å stille spørsmål omkring valgprosessen. Resten av laget later som om ingenting har skjedd. Il Capitano è morte, vive il Capitano!

 
SSFK er som kjent intet demokrati – her styres det etter et styresett som minner mer om Putins Russland.